castello-fullfavorites iconBasket Copyicon-checkmarkicon-facebookicon-globeInstagramicon-pinterestCastello sustainability-08 Copy 7icon-youtubeservings icon mediumtimerTime icon big

Episode 1: En middagsgjest møter sin skjebne

En bil stopper foran den eksentriske mangemilliardæren Stein E. Parma-Hagens villa i Holmenkollen. Den ost- og skinkeglade businessmannen har invitert de største navnene innen ost for å presentere sitt beste produkt for den verdenskjente ostekjenneren Luigi de Mozzarella. Han skal kåre hvilken av ostene som har retten til å kalle seg verdens beste. Det snør lett i lyset fra billyktene. En sjåfør går ut og åpner bakdøren for en kvinne i lang, kongeblå kjole.

”Velkommen, Madame Castello!” Parma-Hagen løper ned trappen og kysser henne lett på kinnet. ”Vi går rett til spisestuen, Madame. De andre venter på oss.”

Ved det store eikebordet i spisestuen sitter hedersgjesten og tvinner på sin smale, sorte bart. Ved siden av ham møter Madame Castello blikket til den store Grev Jarlsberg. Eieren av det kongelig norske Ostemonopol. Med et smil avslører han en gulltann og blunker til madamen. Den eldre damen ved siden av han måler Castello opp og ned med et skeptisk blikk mens hun heller vin i Grevens glass. Enkefru Snøfrisk har styrt familiens smøreost-imperium med jernhånd etter at mannen hennes Frimand Snøfrisk døde brått for snart ti år siden. Hun heller Parma-Hagens egen eplevin i glasset til den evigunge, tyske ostepioneren Peter Laurentz von Prim. Mannen som rømte fra Tyskland til Norge under krigen, fikk jobb på et lite ysteri i Gudbrandsdalen og oppfant der primen ved et uhell. Den siste gjesten rundt bordet er den italienske Hertuginnen av Norzola kjent for sin ekstremt mystiske personlighet. Hun gjemmer seg bak en massiv, grønn hatt som nærmest dekker hele ansiktet hennes.

Endelig er de ferdige med forrett og hovedrett og nå er det tid for ost.

”Smak på min ost, herr Greve.” Enkefru Snøfrisk bøyer et fat med små kjeks med hvite kladder smøreost mot greven. 

”Nåja, jeg skulle helst smakt litt på Madame Castello.” Blunker han.

”Takk, Monsieur Le Comte, men nå er det faktisk slik at det er Monsieur de Mozzarella som skal det.” Madamen snur seg indignert mot ostekjenneren.

Greven fnyser og tar motvillig mot en bit av enkefruens smøreost. Han knasker irritert.

”Silencio!” De Mozzarella skal smake. Det blir stille i rommet. Fremfor ham står et fat med en enkel skive blå Castello. Madamen retter seg stolt opp. De Mozzarella tvinner barten en siste gang før han tar den blå og hvite ostebiten mellom fingrene og løfter den opp mot ansiktet. Italieneren trekker inn duften av ostebiten med et voldsomt innpust. Så mye kraft går med i snusingen at barten hans ristes ut av sin faste form og bikker nedover som en sur strek-munn. Men de Mozzarella er ikke sur. Han er bare konsentrert. Han åpner munnen forsiktig, legger ostebiten på tungen og lukker den sakte igjen. Så fortærer han ostebiten som en bjørn. Så høy er smattingen at Hertuginnen av Norzola ytrer sine første ord denne kvelden.

”Herregud...” Utbryter hun og kan ikke dy seg fra å dytte den store hatten bakover for å se.

”Mon dieu...” Hvisker Madame Castello.

Von Prim trekker seg tilbake i stolen, sjokkert over de italienske bordmanerene og kommenterer at slikt ville aldri vært tillatt under en tilsvarende middag hjemme hos han.

Enkefruen holder seg for munnen, gisper og prøver å strekke seg etter grevens arm. Vertskapet, Parma-Hagen, sitter med et fasinert glis og gleder seg over reaksjonene rundt bordet. Det er en sensasjon!

De Mozzarella har nå gått over til grynt og hyl, men det er ikke før han raskt reiser seg for så  med et dramatisk utrop å deise livløst i bakken at gjestene forstår at noe er galt. Barten har falt sammen. Den ellers så livaktige italieneren har et dødens blikk i de smale øynene og en mørkeblå tunge stikker ut av den lille munnen hans. Gjestene fyker opp av stolene sine. Von Prim løper til unnsetning.

”Mein Got, mann. Han er død. Forgiftet!” roper han i det enkefruen besvimer inn i armene til Grev Jarlsberg, som så slipper henne i gulvet og i stedet rekker armene mot Madame Castello i håp om at hun skal gjøre det samme. Men madamen beholder bevisstheten og spør i stedet det store spørsmålet:

”Hvem i all verden står bak dette?”