Episode 7: Hvor Kriminalinspektør John Stilton har løst mysteriet og ikke vil tie stille om det

”Goudanid er en av verdens farligste gifter. 80% av de som inntar stoffet dør umiddelbart. Den store Luigi de Mozzarella ble i dag en del av den prosentandelen.” Kriminalinspektør John Stilton er fornøyd. Han har løst mysteriet og planlegger en lang og utgreiende forklaring i Stein E. Parma-Hagens salong. ”De Mozzarella kom hit i kveld med formålet å kåre verdens beste ost. Dere ble alle bedt om å presentere deres beste produkt. Men da Madame Castello presenterte sin Blå Castello falt de Mozzarella død om, forgiftet av Goudanid. I og med at effekten er umiddelbar vil det si at en av dere som satt rundt bordet med de Mozzarella i kveld må ha forgiftet han. Så og si alle hadde motiv. Som vi fikk greie på tidligere i kveld har vår venn Peter Laurentz von Prim et osteproblem. Kan sinnet over at de Mozzarella nektet han den nødvendige osten sent ham over kanten?” ”Jeg drepte ham ikke, her Kriminalinspektør.” Von Prim sitter, igjen mintgrønn og uvel, men nå med hendene bak ryggen i den hemmelige agenten Synnøve MacFindens håndjern. ”Jeg er kanskje avhengig av upasteurisert larveost, men jeg er ingen morder. Du må tro meg!” ”Slapp av, herr von Prim. Selv om ønsket for en bit ost kan være blendene tror jeg til og med du skjønte at å drepe de Mozzarella ikke ville gi deg tilgang til osten. Nei, det må være noen andre. Hva med å tenke på hvorfor de Mozzarella var invitert hit opprinnelig. For å kåre dens beste osten. En tittel som kan bety mye for salget av en ost, eller hva? Om ordet først kom ut at de Mozzarella hadde valgt Blå Castello til prisen, hadde ostens popularitet gått til himmels. En trussel for et visst ostemonopol, eller hva Herr Greve?” Kriminalinspektøren bøyer seg mot Greven. ” Tror du virkelig jeg er en morder. Nei, nå må jeg le.” Greven fnyser. ”Og hvordan skal jeg ha gjort det? Nei, dette blir for dumt!” ”Bilen din ble sett på flyplassen da herr de Mozzarella ankom. Du prøvde å få de Mozzarella på tomannshånd og bestikke ham for å få ham til å kåre din ost til den beste, men mannen nektet. Han var en mann av prinsipper. I hele kveld har du prøvd, slik du har tilegnet deg store deler av ditt ostemonopol, å sjarmere Madame Castello inn i dine klør uten hell. Du er livredd for konkurransen! Ja, jeg var helt sikker på at det var deg, herr Greve, frem til vår alles vert Stein E. Parma-Hagen påpekte noe for meg for kort stund siden. Lenge mistenkte jeg forresten deg også, Herr Hagen, eller Parma. Men du hadde rett og slett ikke noe motiv. Og det var på grunn av dette jeg ikke falt til ro med at Madame Castello skulle ha gjort det heller. Selv om alt har pekt mot Madamen fra første stund, så hadde hun absolutt ikke noe motiv. Og det er det som bringer meg til denne åpenbaringen jeg fikk da vår vert påpekte noe i stad.” Kriminalinspektør Stilton snur seg mot den andre sofaen, hever fingeren og smiler lurt. ”Parfymen deres, enkefrue. Kan jeg få lukte på den?” Enkefru Snøfrisk rykker til. ”Hva? Parfymen min?” ”Enkefrue, som Parma-Hagen påpekte for meg, du lukter vanligvis meget søtt, men parfymen i denne flakongen er surere. Den har samme dypgule farge som goudanid og som eplevinen som ble servert til osten i kveld. Eplevinen som er så søt at den dekker over nesten all goudanidsmak, men som fortsatt luktet et vagt av jasmin da jeg luktet på den i stad.” ”Hva er det du prøver å si? Hvorfor i alle dager skulle jeg drepe de Mozzarella?? Dette er absurd!” ”Etter at Grev Jarlsberg dyttet din osteproduksjon så og si ut av markedet med ostemonopolet sitt har tidene vært vanskelige. Du har vært avhengig av Grevens barmhjertighet for å få osten ut i butikkhyllene. Men du hadde en plan for å komme ut av det hele. Ostesmugling.” Og der lyder kveldens sjette gisp, gjennom rommet. ”De Mozzarella var på sporet av ostesmugleringen. Meldingen med hans navn var ment til deg. En beskjed fra dine partnere i Italia om å ta livet av en trussel. Du har hatt tilgangen på vinflasken i hele kveld. Hvis vi tester vinen og parfymen din finner vi spor av Goudanid i begge! Og det tør jeg vedde på!” Det ser i noen sekunder ut som om det har røket en sikring eller to i enkefruens hode, for hun sitter helt stille og stirrer strengt fremfor seg. Men så! Den eldre damen reiser seg rolig. Hun ser på de andre i rommet. Og så... Spurter hun ut døra! ”Konstabler! Etter henne!” Roper Stilton. Ysteritjenesteagenten MacFinden kommer seg også raskt på bena og tar opp jakten. De gjenværende i rommet ser ut til å ha mistet munn og mæle. Kriminalinspektør Stilton er storfornøyd og går rett bort til tekannen på bordet for å forsyne seg. ”Nå Madame,” Stilton smiler fra øre til øre. ”Er det mulighet for en smak Blå Castello til teen?”